Kontaktor – CS115/10

Spørsmål og svar

• Hvor mye strøm kan en kontaktor håndtere?

  Dette spørsmålet må brytes ned i flere parametere.
  Hvor mye strøm som kan gå kontinuerlig gjennom kontaktoren, bestemmes av varmespredningskapasiteten, og den maksimale kontinuerlige strømmen omtales ofte som Ith eller termisk strøm.
  Ofte kan en høyere strømstyrke kjøres i kortere tid.
  Ved utkobling eller bryting under belastning oppstår det alltid en lysbue.
  Lysbuens energi bestemmes av strømstyrken, spenningen og hvilken type last som kobles inn.
  Lysbuen er ionisert gass,
  kjent som
  plasma.
  Energien i lysbuen er svært høy og kraftig ødeleggende for
  f.eks.
  kontaktene.
  Avhengig av konstruksjonen kan kontaktoren håndtere lysbuen på ulike måter.
  Målet er alltid å kjøle ned energien i lysbuen for å skape en trygg situasjon og minimere slitasjen.
  Brytekapasiteten oppgis alltid i ampere ved en bestemt spenning og tidskonstant for lasten.
  Ved innkobling under belastning kan det dannes små lysbuer, men disse forsvinner så snart kontakten er lukket.
  Kapasiteten ved innkobling er ofte mye større enn ved utkobling og oppgis i ampere ved en spesifikk spenning og tidskonstant for lasten.

• Hvordan styrer du en kontaktor?

  I hver kontaktor er det en spole som styrer inn- og utkobling. Spenningen som styrer spolen, kan variere avhengig av bruksområdet, og er normalt 24 VDC i industrien.
  Kontaktoren kan også inneholde et kretskort som styrer inn- og utkobling.
  Noen kontaktorer har mer enn én spole for å redusere strømforbruket.
  Vanligvis en kraftigere spole for å lukke kontakten, og en som trekker mindre strøm for å holde kontakten lukket.
  I moderne Schaltbau-kontaktorer er dette ofte erstattet av bare én spole som styres av et PWM-signal for å oppnå lavere strømforbruk og en lettere kontaktor.

• Kan jeg bruke min vanlige kontaktor som bryter i vakuum til likestrømsapplikasjoner?

  Vakuumkontaktorer bruker innkapslede kontakter med vakuum i stedet for luft som medium for å eliminere lysbuen.
  Vakuumkontaktorer kan bare brukes i vekselstrømsapplikasjoner.
  Lysbuen som oppstår når kontaktene åpnes, slukker av seg selv ved nullgjennomgang av strømbølgeformen, og vakuumet forhindrer at lysbuen tennes på nytt over de åpne kontaktene.

• Forskjellen mellom DC-kontaktor og AC-kontaktor?

  Med en kontaktor ønsker du å bryte strømmen på en sikker måte og kvitte deg med lysbuen som dannes så raskt som mulig.
  Siden en lysbue oppstår på grunn av en potensialforskjell, vil lysbuen i en vekselstrømsapplikasjon (AC) bryte av seg selv når spenningen krysser null.
  Når det gjelder likestrøm (DC), er strømmen konstant over null og derfor vanskeligere å bryte.
  I brytesekvensen ønsker du ganske enkelt å øke spenningen i lysbuen til en høyere spenning enn forsyningsspenningen.
  Dette fører til slutt til at lysbuen elimineres og slutter å lede strøm.
  Det finnes fire måter å øke spenningen i lysbuen på:

  1. Del buen inn i flere mindre buer.
  2. Forlenger buen.
  3. Gjør buen smalere.
  4. Reduser den elektriske ledningsevnen (kjøl ned lysbuen).

  Den vanligste måten å oppnå dette på er ved å bruke magnetisk utblåsning.
  En vekselstrømkontaktor er vanligvis konstruert for å bryte alle tre fasene samtidig, noe som betyr at den har tre tilkoblingspoler.
  Men fordi det er enklere å bryte vekselstrømmen, trenger man ikke å maksimere de ovennevnte faktorene for å øke spenningen i lysbuen.
  Dette gjør utformingen av en vekselstrømskontaktor enklere, men samtidig tar den mye plass.
  En måte å utvikle en likestrømskontaktor på er å ta utgangspunkt i en overdimensjonert vekselstrømskontaktor og bygge polene slik at den blir enpolet, men bryter den samme polen tre ganger.
  Dette er en teknikk som fungerer, men konstruksjonen er ikke optimal fordi kontaktoren blir stor og slites raskt ut hvis den går i stykker under belastning.
  En robust likestrømskontaktor er vanligvis konstruert for å bryte én pol og er optimalisert for det. Men siden det er vanskeligere å bryte vekselstrøm, må alle fire faktorene maksimeres for å øke spenningen.
  Dette gjøres her med en permanentmagnet og et åpent lysbuekammer med keramiske deler for å dele lysbuen.
  I tillegg har man en konstruksjon for å trekke den ut og gjøre den lengre og smalere, og for å kjøle den ned.

• Hva betyr bi- og monostabile kontaktorer?

  Kontaktoren kan enten styres mot én modus eller begge modusene, for inn- eller utkobling.
  En monostabil styrer for eksempel innkobling med spolen, mens utkobling styres med en fjær hvis spolens spenning avbrytes.
  En bistabil kontrollerer både inn- og utkobling med spolen.
  En bistabil kontaktor bruker ingen energi for å holde kontaktoren i den respektive posisjonen.
  Les mer om kontaktorene våre her.

• Hva er en kontaktor?

  En kontaktor defineres i henhold til IEV ref. 441-14-33 som en mekanisk koblingsinnretning med kun én hvilestilling, som betjenes på annen måte enn for hånd, og som er i stand til å slå på, lede og bryte strømmer under normale kretsforhold, inkludert driftsmessig overbelastning.
  I dagligtale refererer dette vanligvis til en elektromekanisk kontaktor der inn- og utkobling betjenes ved hjelp av en elektrisk drevet spole.
  Enkelt sagt er kontaktoren egentlig en bryter for elektrisk kraft, på samme måte som et relé er en bryter for elektriske signaler eller små laster.
  Med elektrifisering og høyere spenninger i systemene kreves det at kontaktorer skal kunne slukke lysbuer som oppstår for å kunne bryte strømmen på en sikker måte, selv under belastning i en nødsituasjon.
  Det er derfor viktig å ha riktig kontaktor for jobben.
  Faktorer å ta hensyn til ved valg av kontaktor er strømstyrke, spenning, strømretning, induktans, kortslutningsstrøm m.m. Dette for å sikre at strømmen faktisk brytes og ikke fører til mer katastrofale hendelser som brann eller lignende, les mer om risiko her.
  Kontakt oss gjerne for å få hjelp til å velge en kontaktor til ditt system.
  Se vårt utvalg av kontaktorer og kontaktpersoner her