OVERSIKT KONTAKTORER

Spørsmål og svar

• Hva skjer hvis du overbelaster en kontaktor på kort sikt, kortslutningsbelastning?

  For hver kontaktor finnes det en kortslutningsstrøm og en tid som den må tåle.
  Hvis denne er høyere og lengre enn spesifikasjonen, er det fare for at kontaktoren sveiser sammen.
  Det som skjer, er at magnetfeltet i kontaktbroen tvinger kontaktbroen fra hverandre, og det kan dannes små lysbuer med påfølgende risiko for at kontaktoren sveiser kontaktbroen.
  Alternativt kan varmen i kontaktpunktene bli så høy at de smelter sammen.

• Hva er en kontaktor?

  En kontaktor defineres i henhold til IEV ref. 441-14-33 som en mekanisk koblingsinnretning med kun én hvilestilling, som betjenes på annen måte enn for hånd, og som er i stand til å slå på, lede og bryte strømmer under normale kretsforhold, inkludert driftsmessig overbelastning.
  I dagligtale refererer dette vanligvis til en elektromekanisk kontaktor der inn- og utkobling betjenes ved hjelp av en elektrisk drevet spole.
  Enkelt sagt er kontaktoren egentlig en bryter for elektrisk kraft, på samme måte som et relé er en bryter for elektriske signaler eller små laster.
  Med elektrifisering og høyere spenninger i systemene kreves det at kontaktorer skal kunne slukke lysbuer som oppstår for å kunne bryte strømmen på en sikker måte, selv under belastning i en nødsituasjon.
  Det er derfor viktig å ha riktig kontaktor for jobben.
  Faktorer å ta hensyn til ved valg av kontaktor er strømstyrke, spenning, strømretning, induktans, kortslutningsstrøm m.m. Dette for å sikre at strømmen faktisk brytes og ikke fører til mer katastrofale hendelser som brann eller lignende, les mer om risiko her.
  Kontakt oss gjerne for å få hjelp til å velge en kontaktor til ditt system.
  Se vårt utvalg av kontaktorer og kontaktpersoner her

  

   

• Hva betyr NO og NC?

  NO = normalt åpen, NC = normalt lukket.
  Dette beskriver kontaktorens posisjon når spenningen i systemet er slått av.
  Normalt åpen (NO) brukes oftest i elektriske systemer der man av sikkerhetsmessige årsaker vil være sikker på at kontaktoren åpner når spenningen i systemet brytes i tilfelle strømbrudd.
  Normalt lukket (NC) brukes ofte når man i stedet vil være sikker på at kontaktoren lukker en krets ved strømbrudd, for eksempel
  for å drenere systemet for energi til jord.
  Les mer om våre DC-kontaktorer for både høy- og lavspenning her.

• Hvordan styrer du en kontaktor?

  I hver kontaktor er det en spole som styrer inn- og utkobling. Spenningen som styrer spolen, kan variere avhengig av bruksområdet, og er normalt 24 VDC i industrien.
  Kontaktoren kan også inneholde et kretskort som styrer inn- og utkobling.
  Noen kontaktorer har mer enn én spole for å redusere strømforbruket.
  Vanligvis en kraftigere spole for å lukke kontakten, og en som trekker mindre strøm for å holde kontakten lukket.
  I moderne Schaltbau-kontaktorer er dette ofte erstattet av bare én spole som styres av et PWM-signal for å oppnå lavere strømforbruk og en lettere kontaktor.

• Hvorfor brukes kontaktorer?

  Historisk sett har kontaktorer blitt brukt til å slå elektriske laster, for eksempel elektriske motorer, direkte av og på, og selv i dag brukes de på denne måten i mange applikasjoner.
  I moderne systemer skjer imidlertid start og stopp ofte elektronisk, og kontaktorens funksjon er først og fremst å muliggjøre galvanisk skille og fungere som strømbryter i tilfelle avvik eller feil i systemet.

• Forskjellen mellom DC-kontaktor og AC-kontaktor?

  Med en kontaktor ønsker du å bryte strømmen på en sikker måte og kvitte deg med lysbuen som dannes så raskt som mulig.
  Siden en lysbue oppstår på grunn av en potensialforskjell, vil lysbuen i en vekselstrømsapplikasjon (AC) bryte av seg selv når spenningen krysser null.
  Når det gjelder likestrøm (DC), er strømmen konstant over null og derfor vanskeligere å bryte.
  I brytesekvensen ønsker du ganske enkelt å øke spenningen i lysbuen til en høyere spenning enn forsyningsspenningen.
  Dette fører til slutt til at lysbuen elimineres og slutter å lede strøm.
  Det finnes fire måter å øke spenningen i lysbuen på:

  1. Del buen inn i flere mindre buer.
  2. Forlenger buen.
  3. Gjør buen smalere.
  4. Reduser den elektriske ledningsevnen (kjøl ned lysbuen).

  Den vanligste måten å oppnå dette på er ved å bruke magnetisk utblåsning.
  En vekselstrømkontaktor er vanligvis konstruert for å bryte alle tre fasene samtidig, noe som betyr at den har tre tilkoblingspoler.
  Men fordi det er enklere å bryte vekselstrømmen, trenger man ikke å maksimere de ovennevnte faktorene for å øke spenningen i lysbuen.
  Dette gjør utformingen av en vekselstrømskontaktor enklere, men samtidig tar den mye plass.
  En måte å utvikle en likestrømskontaktor på er å ta utgangspunkt i en overdimensjonert vekselstrømskontaktor og bygge polene slik at den blir enpolet, men bryter den samme polen tre ganger.
  Dette er en teknikk som fungerer, men konstruksjonen er ikke optimal fordi kontaktoren blir stor og slites raskt ut hvis den går i stykker under belastning.
  En robust likestrømskontaktor er vanligvis konstruert for å bryte én pol og er optimalisert for det. Men siden det er vanskeligere å bryte vekselstrøm, må alle fire faktorene maksimeres for å øke spenningen.
  Dette gjøres her med en permanentmagnet og et åpent lysbuekammer med keramiske deler for å dele lysbuen.
  I tillegg har man en konstruksjon for å trekke den ut og gjøre den lengre og smalere, og for å kjøle den ned.

• Hva menes med forhåndslading?

  Forlading, i forbindelse med et likestrømssystem, refererer til en prosess der kapasitansen eller spenningsnivået gradvis lades opp før hovedstrømmen slås på.
  Hensikten med forhåndslading er å redusere den første strømtoppen og dermed unngå skader på systemet og komponentene.
  Når et likestrømssystem slås på eller kobles til igjen etter å ha vært frakoblet i en periode, kan kapasitanser, for eksempel
  kondensatorer, være helt utladet.
  Hvis disse kondensatorene tilføres fullt spenningsnivå direkte, kan det føre til en plutselig strømspike som kan være skadelig for komponenter og systemet som helhet.
  Denne strømtoppen kan være spesielt problematisk i kraftsystemer, der høye strømmer kan forårsake forstyrrelser eller skade.
  For å unngå dette brukes forhåndsladningsmetoden.
  Den innebærer at spenningsnivået over kapasitansene gradvis økes ved hjelp av en begrenset strømstyrke eller en motstandsbasert strømkilde.
  Ved å øke spenningen over kapasitansene sakte, kan du jevne ut strømtoppene og beskytte systemet.
  Når spenningen har økt til ønsket nivå, kan hovedstrømmen slås på, og systemet kan fungere normalt.
  Forladning brukes ofte i områder som kraftoverføring, elkraftsystemer og lignende likestrømsanlegg der det kan være kapasitanser til stede og strømspisser bør unngås for å beskytte utstyret og sikre riktig drift.
  I en slik krets brukes en forladningskontaktor.

• Hva menes med SPST og SPDT?

  SPST står for «single-pole single-throw» og SPDT står for «single-pole double-throw».
  Disse forkortelsene brukes ofte for elektriske brytere, reléer og mikrobrytere.
  Reléer klassifiseres etter antall poler og antall kast.
  «Polene» på en mikrobryter, for eksempel, er den terminalen som er felles for hver vei strømmen kan ta.
  Hver posisjon der en pol kan kobles til, kalles et kast.
  Reléene er også innstilt som NO eller NC. Les mer her om hva NO og NC betyr. SPST er den vanligste formen og har én pol og ett kast.
  Som en vanlig lysbryter hjemme.
  Den er illustrert slik: SPDT har dobbelt «kast» og er illustrert slik: SPDT er god som tilbakekoblingssignal, ettersom du kan få både normal modus og speilvendt modus fra f.eks.
  en høyspenningskontaktor.
  Dette viser alltid om kretsen er sluttet og hovedkontaktorens posisjon når den ene polen er NO og den andre NC.
  Begge kan ikke aktiveres samtidig, men følger konseptet «bryt før skap». Les mer om våre mikrobrytere her.
  Schaltbau mikrobrytere: